Dette studiet måtte han imidlertid gi opp i en alder av 23 år grunnet ettervirkninger av krigen mellom Preussen og Østerrike og hans egen fars sykdom og død i 1865.

Vel hjemme i Sveits fikk han arbeid som ”alminnelig tjenestemann” ved den sveitsiske sentralbanen i Basel som var i rivende utvikling. Jernbane hadde fasinert Gottfried Schenker fra barndommen av og tross stor anerkjennelse i jobben, valgte han i 1866 å begynne i et selskap som het Braff & Eckert i Basel som var agent for de østlige franske jernbanene. Schenker utmerket seg raskt særlig ved sin forståelse av tariffer (som var og er komplisert) og evne til å kombinere de beste løsningene. Etter et kort opphold i Paris, ble han i 1867 sendt til Wien som noe vi i dag ville kalle logistikksjef – dvs. finne de beste løsningene eller tariffene for transporter av korn fra Østerrrike – Ungarn, mellom Wien og Paris.

Men det gikk videre. Allerede i 1868 sluttet han i Braff & Eckert og tok over representasjonen i Wien av det Hamburg baserte spedisjonsfirmaet Elkan & Co som også hadde filialer bl.a. i London. Jobben medførte også mange forretningsreiser bl.a. til Berlin, Hannover og Hamburg – noe som ga ham en masse erfaring om hvordan varehandel og transport fungerte. Men på tross av at han hadde lykkes stort i jobben, ønsket Gottfried Schenker etter hvert å begynne for seg selv.

Europas transportverden på 1800 - tallet bestod av et stort antall private jernbaner og et ennå større antall tariffer og en transport mellom to land, kunne involvere mange av disse. Schenker konsentrerte seg derfor om å tilføre jernbanen store transporter (noe som ga gode avtaler) samtidig som han rutet disse der hvor tariffkombinasjonen var de beste og disponerte bl.a. store leveranser av jernbanemateriell fra Frankrike via Sveits og tobakk og matvaresendinger fra Østerrike Ungarn til Sveits og Frankrike.

I 1869 giftet han seg med Barbara ”Betty” Schulz fra Mainz og paret dro på bryllupsreise til Sveits. Det var imidlertid ikke mer bryllupsreise enn at Schenker under reisen fikk kontrakten på 100 vognlass med maskindeler fra Sveits til Romania. Vel hjemme igjen, bestemte han seg for å realisere drømmen om å begynne for seg selv – ikke minst på grunn av det sterkt voksende markedet for transport som var i ferd med å utvikle seg. Den tysk – franske krig i 1871-72 forsinket ham, men 1. juli 1872 ble Schenker & Co grunnlagt med Gottfried Schenker og Moritz Karpeles fra Ungarn og Moritz Hirsch fra Mähren som partnere. Aksjekapitalen var på 50.000 gulden.

Ett år etter åpning fikk selskapet agenturet for de franske østbanene (Chemins de Fer de l’est) og han kunne året etter realisere sin kongstanke – nemlig å samle mindre sendinger i egne vogner og på denne måten styre hele strekningen – det vi i dag kaller samlegods. I vår verden den gang var dette helt ukjent. Og den første vognen gikk fra Paris i 1873 fylt med cognac, champagne, kosmetikk og motevarer til det rike borgerskapet i Wien og Budapest. Opplegget var en knallsuksess og året etter åpnet selskapet en egen filial i Budapest.   

Etter hvert fikk selskapet mange såkalte Generalagenturer på europeiske jernbaner og listen  ble lang :

1880 – Great Eastern Railway i London
1881 – Hessische Ludwigs-Eisenbahn-Gesellschaft i Mainz
1882 – Chemins de Fer de Paris a Lyon et la Mediterrane i Paris
            Schweizerische Nordostbahn i Zürich
1884 – Königlich-bayerischen Verkehranstalten i München
1886 – Vereinigte Schweizerbahnen i St. Gallen
1889 – Compagnie d’Exploitation des Chemis de fer Orientaux i Konstantinopel
1892 – Niederländischen Staatseisenbahnen i Utrecht
1893 – Belgische Staatseisenbahnen u Brüssel
1894 – Chemins de fer de Paris a Orleans
            Chemins de fer du Midi a paris

Gottfried Schenkers etterhvert unike kunnskap om tariffer, gode avtaler og nære relasjoner til alle disse jernbaneselskapene, medførte at selskapet etter hvert kunne tilby faste og gode priser fra ”London til Istanbul”  - noe de var helt alene om. En suksess som medførte at filialer ble raskt grunnlagt over store deler av Sentral-Europa. I 1901 hadde selskapet filialer i følgende byer :

Budapest, Praha, Triest, Bukarest, London, Tetschen, München, Fiume, Nürnberg, Lindau, Passau, Hamburg, Sofia, Saloniki, Konstantinopel, Beograd, Adrianopel, Degeagh, Schönpriesen, Mannheim, Braila, Hof, Rotterdam, Eger, Steinschönau, Philippopel, Antwerpen, Brüssel, Karlsbad, Ala, Paris, Derindje, Frankfurt og var over 1000 ansatte, derav 423 i Wien.

Men som kjent stoppet det ikke med dette og i de opprinnelige planene til de tre partnerne lå også at de etter hvert skulle involvere seg i sjøfrakt. I 1879 var Schenker med på å grunnlegge ”The Adria Steamship Company” som etter hvert hadde 5 skip på ruten Trieste og Fiume til London, Liverpool, Hull og Glasgow og i 1895 ble Austro-Americana rederiet grunnlagt som skulle seile på USA. Dette rederiet var det første som hadde regelmessig linjefart fra Adria til Nordamerika til havnene Port Arthur, New Orleans og Galveston.

Etter hvert ble også innlandske vannveier utbygd med kanalsystemer og selskapet involverte seg i blant annet grunnleggelsen av Drau-Dampschiffahrt-Unternehmung som i 1895 gikk inn i Süddeutsche-Donau_Dampschiffahrts-Gesellschaft som drev trafikk på Donau med gods som kull, tømmer, sukker etc.Selskapet hadde rute hel opp til Hamburg

Messer ble etter hvert et eget produkt og Schenker sørget for transporter til og fra verdensutstillingene i Melbourne og Barcelona i 1888, Chicago i 1893 (hvor for øvrig en kopi av Gokstadskipet ble seilt over til) Antwerpen 1894, Brüssel 1897 og Paris 1900.

Av andre aktiviteter Schenker satte i gang var bl.a. Reisbyrå, hvor det første åpnet i Wien i 1896. Deretter fulgte München i 1890 og Praha i 1898. Av litt spesielle saker kan nevnes at Schenkers reisebyrå hadde agenturet for den berømte Orient-Expressen i Østerrike-Ungarn og Balkanstatene. Selskapet ble også i 1894 agent for datidens telefonlinjer, nemlig telegraflinjene til Compagnie Francaise du Telegraphe de Paris a New York.

Gottfried Schenker kom fra en stor familie og mange av hans slekt og venner fikk stillinger i selskapet. Selv fikk han kun en eneste sønn som døde allerede i 1892 slik at i sitt testamente overlot han sitt selskap til en meget god venn av sin sønn, nemlig August Angerer som han også adopterte i 1896. Adoptivsønnen tok navnet Schenker-Angerer og giftet seg med en niese av Schenkers kone – Gerti Schulz og ble altså Gottfried Schenkers livsarving.

26. november 1901 døde Gottfried Schenker i en alder av 69 år, men sporene hans finnes i dag i alle verdens 5 Kontinenter – et godt minnesmerke over en mann for hvem transport var identisk med selve livet.